Tranulökarnas Kennel dag 2

Dag 2 startet ganske lik dag 1, med apportering uten påvirkning. Det var allerede stor fremgang i forhold til dagen før, og Alvin hentet denne gang en due, som er en liten ekstra utfordring da det er mye gjevere for hunden å beholde selv i forhold til kråke. Dette brydde ikke Alvin seg nevneverdig om, og kom rett in med apporten. Vi økte avstanden mer og mer gjennom dagen og Alvin fikk måtte søke litt før han fant og apporterte. Anke la opp et slepespor i skogen som en fortsettelse på gårsdagens korte spor i åpent lende. Slepesporet, hvor en sleper en død fugl gjennom terrenget skal simulere en skadet fugl som løper på bakken og gjemmer seg. Hunden skal da følge sporet og apportere fuglen som ligger i enden av sporet. Alvin løste oppgaven meget bra, og apporterte fuglen etter å ha fulgt sporet til enden.

Dagens vannapportering ble gjennomført med and. Dette er et ekstra moment i innlæringen da en and er betydelig tyngre enn både kråke og due. Apporteringen gikk bra og vi la på et ekstra moment med at fuglen lå nesten helt inntil motsatt bredd. Dette medfører at hunden får fast grunn under føttene og går i land på den siden i stedet for der hvor jegeren står. Enkelte hunder kan da ha motvilje mot å gå ut i vannet med fuglen igjen. Alvin gikk i land på motsatt bredd, men etter litt tenking pluss en liten ekstrakommando gikk han i vannet og apporterte fuglen rett til meg.

Anke la opp et blodspor som vi skulle ta på kvelden. Dagens andre økt ble ganske lik dagens første, men med mer utfordring til Alvin i forhold til avstand og søk. På ettermiddagen slo det til med et par kraftige regnskyll, og vi var litt i tvil om blodsporet kunne bli for vanskelig som et førstegangsspor. Vi bestemte oss for å prøve, men bare la hunden utrede selv. Alvin fattet fort interesse for sporet, men etter 6 timer i regn ble det en stor utfordring. Vi kom oss likevel til slutten med et par påsett underveis. De siste 50 metrene var "dønn på" og Alvin fikk slutten (en rådyrfot) på riktig atferd. Meget fornøyd etter dagens økt. #hund #hundetrening #jakt #jakthund





Nyttig treningssamling i Sverige Dag 1

Tilbake etter tre fine dager i de dype svenske skoger, hos Alvins fantastiske oppdretter Anke Meyer som driver Tranulökarnas Kennel, i Tallhed litt nord for Orsa. Vi ankom sent søndag kveld etter 46 mil (vi kjørte fra Oppdal). Mandag morgen etter en god frokost dro vi ut i skogen for å trene blant annet apportering av fugl, hvor momentet var å lokalisere og bringe fugl tilbake til fører. Anke hadde med en nedfrosset kråke. Vi "mistet" kråken på stien uten at hundene fikk det med seg, og sendte hunden ut med apportkommando uten påvirkning (påvirkning kan f.eks være synspåvirkning ved at hunden ser at det den skal apportere blir kastet ut).

 

Den eneste hjelpen Alvin fikk var at jeg satte retningen ved å ta et par skritt i riktig retning samtidig med apportkommandoen. Avstanden den første gangen var ikke mer enn 15-20 meter, slik at hunden fikk en god mulighet til å oppdage fuglen. Alvin lokaliserte fuglen og apporterte til far. Litt usikker på hva han skulle gjøre akkurat når han hadde fuglen i munnen, men en liten apportkommando gjorde susen, og han kom rett inn.

 

Apporttreningen jeg hadde gjort før dette hadde effekt, men selve avleveringen var litt rusten, og må jobbes med. Meningen er å øke avstanden etter hvert, og deretter flytte øvelsen ut i terrenget, slik at apportkommandoen betyr å søke etter død eller skadet fugl i terrenget og bringe den tilbake til far.

 

Det andre momentet vi trente på var apportering i vann. Kråka ble da kastet ut i vannet (påvirkning) og apportkommando ble gitt. Vannapport hadde vi bare forsøkt et par ganger så jeg var litt spent, men Alvin løp ut i vannet, svømte ut til fuglen og apporterte uten å nøle. Igjen var avleveringen litt klønete, dels på grunn av at jeg var litt avventende (jeg burde møtt hunden i vannet før han begynte å tenke på å riste seg). Alt i alt en god start. Vi prøvde et par ganger, også med skudd.

 

Dagens andre økt på ettermiddagen ble en repetisjon av den første, men med økte avstander. Kveldsøkta besto av et kort slepespor med apportering. Meget fornøyd hund og eier!

#hund #hundetrening #jakt #jakthund





Tiur igjen!

Vinteren var bare en liten tur innom sent på høsten, men han som la igjen snøen tok den med seg igjen. Etter nesten 2 måneder uten nedbør har det blitt mye barmarktrening på meg og Alvin. Nå virker det som om han begynner å skjønne hvordan jeg vil vi skal gå i skogen. Har jobbet mye med dette, og nå virker det som poletten har falt ned... I dag var Alvin veldig fin i søket og jobbet stort sett godt innenfor synsvidde i skogen, og i dag ga det full uttelling.

Plutselig la jeg merke til at han ble meget intens i et område 20 -30 m foran meg. Jeg så på halen at her er det fugl! Og så forsvinner han bak en stor stein, og 3-4 sekunder etterpå kommer en stor tiur ut fra andre siden av steinen. Den passerte bare 10 m fra meg og jeg kunne nesten telle fjærene på den! Alvin kom frem fra steinen, kikket på meg og satte etter tiuren. Men snudde etter kort tid og en liten "anmerkning" fra far, og løp tilbake til der hvor tiuren hadde sittet for å trekke inn tiurlukta. Jeg passet selvsagt på å rose når han snudde, og roste og masse når han logrende trakk inn tiurlukta. Kan love at det var en hund som var i søksmodus resten av turen! En herlig dag! #hund

Snøøø!

Endelig kom det snø helt ut til mørekysten også! En halvmeter på en gang for å være sikker. La det være sagt med en gang...Alvin elsker snø! Måten han nyter snøen på får meg til å glede meg også. Jeg tror vi har mye vi kan lære av hunder der. Om å leve i nuet og forholde seg til verden som den er...akkurat nå! I dag var vi ute i djupsnøen. Jeg med mine 97 kilo sank nedi til litt over knærne, og sleit meg gjennom det før så lettgåtte terrenget. Mens Alvin bykset gjennom snøen i stor fart, fulgte spor og undersøkte lukter. Jeg så på gleden Alvin utviste og lot meg rive med. Jeg nøt å slite meg gjennom snøen, hørte på stillheten når jeg stoppet opp, kjente duften av vinterskog og nøt varmen av lav vintersol som lyste inn mellom trærne mot ansiktet mitt. Borte var alle tanker om jobb, julestri og alt som skulle eller burde vært gjort. Det er å leve i nuet.

Alvin er 6 måneder og 3 dager i dag, og jeg lar meg stadig imponere over utholdenheten og tempoet til den unge krabaten. Det er ingenting som heter å gå. Det er enten stå stille eller løpe. Full fart hele tiden så snøføyka står. Det er bare for fattern (meg) å henge på!

Det er godt å kjenne på gleden over å ha hund igjen. Bare det å komme seg ut hver dag, med eller uten hodelykt og være litt frikoblet fra verden. Men nå er det ut å leke i snøen igjen. Den må nytes nå; om en dag eller to har han som la den igjen tatt den med seg... #hund

Tiur i Trollskogen

Med gårsdagens innlegg om å trene på å jakte i skogen passer det bra med et lite resyme fra lørdagens tur i skogen. Det var godt å kunne gå i skogen uten hodelykt for en gangs skyld. Vi vet om et område hvor det oppholder seg en tiur, men området er ganske stort og det er ikke alltid like lett å finne storsjefen. Det er for det meste gammel trollskog som jeg kaller det. Mange gamle krokete furuer, en del vindfall, og flust med myrer. Det formelig "lukter" storfugl! Vi har tatt opp eieren av reviret 2-3 ganger. Jeg skriver 2-3, for i tillegg til to sikre observasjoner hadde vi ett opptak i mørket hvor vi hørte det var noe stort som lettet og forsvant ned gjennom skogen til lyden av storfuglvinger og småkvist som knakk. I tillegg til observasjonene har vi sett sporene etter tiuren i nysnøen.

I går, på lørdag gikk jeg og Alvin og trente på å tråkle terrenget på vår søken etter fugl. Som belønning hadde jeg med en dummy som jeg hadde oppbevart i en pose sammen med en rypevinge. Det var en sikker vinner... Jeg var godt fornøyd med hvordan Alvin jobbet, og bestemte meg for å gå et sted vi ikke hadde gått før for å trene litt i ukjent terreng. Vi hadde ikke gått lenge før jeg merket at Alvin var meget interessert i noe spor på bakken. Jeg hadde akkurat sett en hjort på ganske lang avstand og antok at det var hjortesporet som vi hadde kommet innpå. Jeg lot han bare holde på og endret retning for å få han til å følge etter, men han kom ikke. Han holdt på i samme område og var meget intens. Jeg prøvde å gjemme meg også...men til ingen nytte. Jeg satt sånn at jeg kunne observere Alvin når han passerte meg på et par meters hold, og han var så intens at han snøftet (han gjør det når han har fersk fugllukt i nesen). Jeg skjønte at her er det fugl, så jeg reiste meg fra gjemmestedet - og der ble det take-off! 10-12 meter fra gjemmestedet mitt letter storsjefen inne blant troll, tusser, vindfall og Alvin. Fantastisk!!

Jeg kjenner litt på "urfølelsen" hver gang jeg opplever dette. Og Alvin har i en alder av bare 6 måneder gitt meg denne følelsen flere ganger. Jeg er sikkert en enkel sjel, men opplevelsen av å ta opp en stor tiur på nært hold er for meg noe av det beste en kan oppleve i skogen.

Alvin fikk også med seg at storsjefen fløy opp og jaget etter i 5-6 meter før han bråsnur for å kjenne mer på lukta som sitter igjen. Halen går og han grynter og snøfter, og far som akkurat har kommet ned på jorda og dratt opp hakesleppet roser masse. "-For et team vi er, Alvin! For et team!!" (pluss noen beskrivende ord som ikke egner seg på trykk). Resten av turen blir som en lek med en hund som søker og en matfar som smiler. Første bildet viser "åstedet" hvor hendelsen fant sted. Det andre er et par av trollene vi traff. En kan lett skjønne alle mytene og eventyrene fra norsk natur når en går i trollskogen og leter etter tiur. #hund

Tren på å jakte i skogen

Endelig helg og mulighet for å komme seg ut i skogen mens det er lyst.

Jeg bruker turene i terrenget til å prøve å lære Alvin til å søke foran meg i den retningen jeg går. Samtidig vil jeg at han skal holde seg innenfor synsvidde i skogen. Det gjør jeg gjennom å la ham erfare at det lønner seg å søke foran meg, og at det er best å følge med på hvor jeg går. Det første momentet trener jeg gjennom å gå som jeg gjør når jeg jakter. Jeg krysser frem og tilbake i terrenget, og når hunden er et stykke fra meg kaster jeg ut en kong eller dummy i den retningen jeg skal gå når jeg vender neste gang.

Det er viktig å tenke på vindretningen når en trener sånn, vinden bør komme fra den retningen en avanserer mot. Neste gang jeg vender i terrenget går jeg mot det området dummyen ligger. Hvis hunden finner, er det ros og belønning hos meg. Det er viktig å belønne hos seg selv med en annen dummy, ball, eller godbit som en bytter mot dummyen hunden kommer med. Nå kommer Alvin stort sett alltid inn med det han finner i terrenget, da jeg alltid forsterker (roser eller belønner) når han kommer til meg med noe. Hvis hunden ikke er så villig til å komme inn med dummyen må du by litt på deg selv. Dvs du kan løpe motsatt veg og lokke på hunden når du ser at han plukker dummyen. Gjerne vis frem at du har en dummy selv også. IKKE korriger hvis hunden ikke kommer inn med dummyen. Hvis han ikke gjør det må det trenes apportering innkomst adskilt fra søket.

På dette stadiet skal du legge opp treningen slik at hunden gjør seg gjentatte erfaringer med funn foran deg i den retningen du går. Vær nøye med at hunden ikke ser at du kaster ut dummyen. Ellers kan du få en som ikke søker, men går og følger med på deg om du kaster ut noe. Jeg bruker ingen kommandoer og kaller ikke på hunden når jeg trener slik, men lar hunden erfare hva som lønner seg.

For å få Alvin til å holde seg innenfor synsvidde må jeg gi ham erfaring med at det lønner seg å følge med på hvor jeg er. Det har jeg gjort gjennom å gjemme meg ofte. Det vil i praksis si at når hunden forsvinner ut av synsvidde på egen hånd, gjemmer jeg meg. Her og må en tenke på vinden. Hunden må jobbe litt for å finne meg. De første gangene ble det mye løping og leting, før det ble piping og bjeffing. Her er det bare å være tålmodig og ikke gi seg til kjenne. Denne treningen kan få umiddelbar effekt, litt avhengig av hvor selvstendig hunden er. Alvin er ganske selvstendig så jeg måtte gjenta gjemmingen en del på ganske mange turer. Nå følger han ganske godt med på hvor jeg går. Men får han en interessant lukt i nesen hender det han glemmer seg. Når det skjer endrer jeg retning i terrenget og går motsatt veg. Og så kan jeg kombinere det med et funn foran meg i terrenget når han kommer.

Nå er vi på et stadie hvor Alvin følger meget godt på jeg går, og snur når jeg endrer retning. Det er en fryd å se på hvordan han søker i terrenget foran der jeg går. Han har en grense på rundt 50 m fra meg hvor han snur. Vi har vært så heldige å fått flere opptak av fugl innenfor denne 50 meteren også. Bedre forsterkning av riktig atferd finnes ikke for en fuglehund.

Ut i skogen og tren! #hund

Uventet bieffekt av hund i huset

Jeg har vokst opp med hund og har hatt tre hunder selv tidligere. Nå når jeg igjen har fått en i hus, er det første gang med så store barn. Noe som mange foreldre helt sikkert kjenner seg igjen i er det evige maset om at barna skal rydde på rommene sine. Nå skal det sies at vi er så heldige og ha en av hver, dvs ei som har strøkent rom til enhver tid og ei som definitivt har arvet farens gener...

Det rommet kan til tider se ut som noen har gjort innbrudd og skadeverk for å bruke "politispråk".

Men etter at Alvin kom i hus har jeg registrert en endring. Hun med mine gener har begynt å rydde! Uoppfordret! Det tok en måneds tid før jeg så at noe begynte å skje, og årsaken fremstår for meg som ganske klar. Alvin elsker å apportere. Han benytter enhver anledning til å plukke opp det som ligger på gulvet, og enten bære det til oss, eller å legge det gjen der han finner noe annet å apportere. Jeg vil jo at hunden skal apportere så han belønnes hver gang han kommer med noe (når han avleverer til oss selvsagt). Det genererer selvfølgelig mer apportering...og han går jo dit det er størst sjanse for å finne noe å apportere. Det nevnte rommet.

Mange av oss som har mindre søsken husker godt hvordan det er når en lillesøster eller bror "låner" ting fra rommet uten godkjenning, og jeg tror det er effekten av den følelsen vi ser her. Det faktum at noen av tingene lager en artig knaselyd når de tygges gjør jo at det faktisk er en reduksjon i antallet gjenstander som lager rotet også. Og for min datter er dette ytterligere motivasjon for å rydde rommet (les gulvet), og under sengen er heller ikke noe fristed lenger.

Jeg følger utviklingen nøye og fortsetter og belønne Alvin når han kommer med leker, klær og kosedyr. Og tro meg; den karen går ikke lei av å apportere. #hund

Apport, Alvin!

Hodelykttur

Mørkt når en begynner på jobb og mørkt når en drar fra jobb. Da blir det stort sett turer i kveldsmørket og da er ei skikkelig hodelykt god og ha. Alvin bryr seg ikke så mye om det er lys eller ikke. Faktisk ser det ut som han liker seg bedre utenom lyskjeglen. Når vi går i terrenget er han bare innom og hilser på. Ellers ser jeg bare refleksen på sela eller noen gule øyne innimellom trærne.
I dag lå det litt snø i skogen også, men den pleier ikke ligge lenge her på Nordmøre...

Vi småjogget litt i dag bare for at far skulle få opp pulsen litt han også. Blir jo inspirert av krabaten som ytterst sjelden har gangfart i skogen.

Hjem til to jenter som hadde laget Grandis og spanderte et stykke på far til og med. En fornøyd Alvin ligger rett ut og ser på skiskyting etter turen.

Sitt og bli

Sitt og bli er en øvelse som det i mine øyne er viktig å ha på plass. Den får jeg bruk for når jeg vil at hunden skal være passiv mens jeg gjør noe annet. Det endelige målet mitt er at hunden skal sette seg når det flyr opp fugl. Det er og mulig å bruke dekk eller stå her, men jeg velger å bruke sitt.

Det er fordi jeg tror det er lengre vei og gå for å gå ned i dekk, pluss at jeg vil at hunden skal se hvor fuglen detter hvis jeg er så heldig å treffe. Hvis hunden legger seg i høy lyng vil den jo ikke se noe. Dessuten vil jeg ha et tydelig signal fra hunden om at den har tenkt å være passiv når jeg konsentrerer meg om fuglen som flyr opp.

Øvelsen er ganske enkelt en generalisering av øvelsen sitt. Hunden skal forstå at den skal sitte uavhengig av hva jeg foretar meg, og hva som skjer i omgivelsene. Vi starter da med sitt på et kjent og trygt sted hvor hunden kan fokusere på meg og ikke omgivelsene. Så går jeg litt i fra og bekrefter riktig atferd med ros og går inntil før jeg belønner. Det er viktig å gå inntil før du belønner, så du unngår at hunden prøver å forsere belønningen når du øker avstanden. Ikke gå bak hunden ennå. Da vil den med stor sannsynlighet bryte sitten for å snu seg etter deg.

Deretter øker jeg avstanden og min oppførsel. Jeg pleier gå litt rundt, snu ryggen til, hoppe litt, ta i bakken etc før jeg går inntil og belønner. Øk på med "aktiviteter" etterhvert. Ikke øk både aktiviteter og avstand på en gang. Målet er å gjøre akkurat nok til at hunden lykkes og du slipper å korrigere.
Gå inntil og belønn, og husk å gi hunden pauser hvor den kan få leke eller være fri. Du kan belønne med det som fungerer best for din hund. Selv belønner jeg med mat (godbit) på dette stadiet da det roer ned hunden, i motsetning til leker som øker aktivitetsnivået. Sitt er jo en øvelse hvor vi ønsker passivitet.

Etterhvert kan du øke vanskelighetsgraden, men ikke for mange momenter på en gang. Hvis du skal introdusere f.eks et nytt sted går du litt tilbake til første fase hvor du er nær hunden slik at hunden lykkes, og forstår at sitt og bli gjelder også på andre steder enn de faste.

Etterhvert kan du introdusere utfordringer som personer, hunder leker etc ved å følge prinsippene over. Det er ingenting i veien for å benytte en hjelpeline for å hindre at hunden oppnår ønsket resultat (f.eks komme bort til hunden/personen) ved å bryte sitten. Da er det bare å holde igjen i linen (ikke korriger - det er for seint nå), kommandere hunden inn igjen, kommandere sitt og starte på ny.

Når øvelsen er mer befestet kan du belønne med "fristempling". Dvs at hunden får belønningen som du f.eks legger ut foran hunden eller kaster når du kommer inntil. MEN hunden får ikke bryte sitten før du gir frikommandoen. Det er din kommando som utløser belønningen og ikke det at du kaster belønningen. Gå gjerne en bitteliten runde rundt hunden før du går inntil og fristempler. Varier slik at det ikke blir et mønster for hunden.

Ved å gjøre det på denne måten øker du motivasjonen til å utføre riktig atferd, du trener toleranse, og befester ditt lederskap. Etterhvert skal sitten automatiseres ved en gitt påvirkning (f.eks når fuglen flyr opp), men det er en annen øvelse. #hund

Ut og tren!

Hvem er vi?



Da er vi på verdensvebben, Alvin. Alvin er en hund av rasen Kleiner Münsterländer fra Tranulökarnas Kennel i Sverige. Han er født 5.juni 2013, og nærmer seg i skrivende stund 6 måneder. Alvin er en herlig type. Han er avbalansert og rolig, men med et litte villdyr som kommer frem når han kommer i skogen. Planen er at Alvin skal brukes til å finne Skogsfugl og rype sammen med far etterhvert. Men først og fremst er han familiemedlem nr 5 i en familie med matmor, matfar og to jenter på 9 og 11. Matfar har "litt" hundeerfaring fra før da han har hatt 3 Schæferhunder, hvorav en har vært godkjent patruljehund. Når det gjelder de to andre var den ene for lat til å bli tjenestehund, mens den adre var nesten klar for godkjenning når matfar sluttet i politiet for å begynne i det private. Familien er trøndere, fra Trondheim men flyttet til Kristiansund i 2009. Bloggen er først og fremst en logg for meg selv, og en mulighet for oppdretteren til å følge med på Alvins utvikling. #hund
Les mer i arkivet » Juli 2014 » Mars 2014 » Desember 2013
Alvins matfar Frode

Alvins matfar Frode

45, Kristiansund

Alvin er en Kleiner Münsterländer, og er en avbalansert og trivelig hund med stor jaktlyst. Matfar er tidligere hundefører i Politiet og du vil derfor kunne finne tips om hundetrening og ta del i vår hverdag med turer, trening, gleder og frustrasjoner.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits